Er kryobevaring en anerkjent vitenskap / er ikke kryonikk en pseudovitenskap?
Man kan se kryonikk som to separate utfordringer: kryobevaring i vår tid, og gjenoppliving i fremtiden. I hvilken grad kryonikk er vitenskapelig avhenger av hvilket av disse aspektene man tenker på.
Gjenoppliving er spekulativt, kanskje usannsynlig, og kan vanskelig sees som vitenskapelig fordi det innebærer å forutsi fremtiden i en grad som er umulig. Hypotesen om gjenoppliving er ikke målbar pr. i dag, og inntil det eventuelt blir teknisk mulig å gjenopplive f.eks. et friskt kryobevart forsøksdyr, vil det forbli spekulativt.
Ønske om kryobevaring overlapper også med håpet om at et fremtidig samfunn ikke bare vil ha teknologi til å kunne gjenopplive og kurere sykdom, men også forlenge livet, reversere aldring eller andre varianter som utvider et menneskets liv. Dette er på samme måte som selve bevaringen spekulativt, og enda ikke forankret i noen form for bevis.
Derimot bør kryobevaring i nåtid - prosedyren rundt dødstidspunktet og lagring - ideelt sett basere seg på kunnskap man har ervervet gjennom vitenskapelig metode om hva som skjer i vevet. Dette bør ideelt sett innebære hypotesetesting, strukturert analyse, kontrollgrupper og fagfellevurdering på samme måte som andre vitenskapelige disipliner.
Mange forskere og yrkesutøvere i tilgrensende fag (kryobiologi, medisin) ser på kryonikk som spekulativt, uvitenskapelig og en pseudovitenskap av ulike grunner. Det kan være ankret i reell kritikk av deler av kryonikkmiljøet, punktene nevnt over, eller kanskje manglende kunnskap om feltet, et ønske om å ikke være radikal for å beskytte sitt personlige eller institusjonelle omdømme, eller annet.
Kryonikk som fag inneholder altså en kompleks blanding av vitenskap, spekulasjon og personlig tro og håp. Det beste vi kan gjøre er å akseptere usikkerheten der det finnes, og etablere mest mulig kunnskapsbasert praksis der det lar seg gjøre.